Prolog: (Et eller annet sted i de italienske Alper)
Et skudd høres!
Mens skuddsmellet gir gjenklang rundt i fjellene, faller en kropp utenfor kanten av platået og åpenbarer Lord Henry Jagman stående med en rykende pistol i hånden. Hans medarbeider, Benjamin Greaves, bryter leir mens Jagman reflekterer over tingenes tilstand. Endelig har han alt han trenger for å nå sitt mål. Det gjelder ganske enkelt å studere sporene.
Alt han trenger nå … er tid!
AKT I
Scene 1: (En celle i Newgatefengselet – måneskinn siver inn gjennom gitteret)
Det har gått flere måneder siden hendelsen i Alpene.
Amelia Darvas vansmekter i gjeldsfengsel. Hennes mor døde i barsel, og hennes far slet med dårlig hell og dårlige forretningsbeslutninger før familiens formue gikk tapt. Faren døde i en duell, men ikke før han rakk å betro en heller merkelig familiehemmelighet til Amelia – plasseringen av en underjordisk labyrint. Bortsett fra det satt ikke Amelia igjen med noe annet enn gjeld. Dette har ført henne inn i hennes nåværende situasjon i Newgatefengselet – fengslet fordi hun skyldte penger.
Hun er alene nå. Ikke en eneste venn i hele verden.
Den kvelden besøker Jagman henne på cellen, og tilbyr seg å slette Amelias gjeld og tilby henne umiddelbar frihet i bytte mot opplysninger om hvor labyrinten er. Desperat etter å renvaske familienavnet går Amelia med på avtalen, og avslører at labyrinten befinner seg i Schwarzwald i den tyske konføderasjon, på et sted som kalles "Die Halbmond-Lichtung" (The Half-Moon Clearing).
Etter å ha avslørt denne viktige informasjonen, har ikke Amelia noen ytterligere Verdi for Jagman, og han slår henne i gulvet og mens han spotter hennes godtroende natur. Han fryder seg over hvor enkelt det er å manipulere mennesker, og bestemmer seg så for å "rydde opp i" alle løse tråder ved å iscenesette Amelias henrettelse for "forræderi".
Scene 2: (Galgen utenfor Newgatefengselet – en folkemengde har samlet seg)
Et par dager senere blir Amelia tatt med utenfor fengselsmurene til skrikene fra den ulende mengden, og dratt mot skafottet. Hun er stolt og trassig – hun forbanner Jagman for hans handlinger, og til tross for den desperate situasjonen hun er i, sverger hun hevn, i dette livet eller det neste.
Plutselig høres noen små eksplosjoner og publikum blir innhyllet i søyler med tykk grønn røyk som gjennomsyrer lufta. Folkemengden blir forvirret og blendet av den tette tåken. Gjennom disen ser Amelia to hettekledde personer som brøyter seg vei mot henne. Lenger unna er det en mann til, også maskert, som lener seg til en slags stokk, og som observerer situasjonen. Et basketak oppstår, og i løpet av sekunder har Amelia blitt frigjort. Med hjelp av de tre mystiske personene blir hun ført vekk i de dystre sidegatene og de forsvinner i forvirringen som oppstår.
Scene 3: (På Southwarkbroen)
Etter å ha unnsluppet vaktene og skjult sine spor gjennom Londons gater, kommer Amelia og redningsmennene hennes omsider fram til Southwarkbroen. Maskene blir tatt av og Amelia blir presentert for professor Samuel King, William Gardelle og Eva Bonaduce.
Etter at William får en heller kjølig mottakelse, forsøker professoren å forklare alvoret i situasjonen, og oppdager at Jagman nå vet hvor labyrinten er. Amelia, fortsatt i sjokk etter sine siste opplevelser, er fylt med harme og et brennende ønske om hevn over Jagman. Hun reagerer aggressivt, men blir advart av Eva, som synes å ha viet sitt liv til å beskytte Samuel King.
I en konfrontasjon mellom Eva og Amelia, forklarer Eva hvordan hun fant King hardt skadet i de italienske Alpene. Hun pleiet ham tilbake fra gravens rand, og har lovet å hjelpe ham med å få has på Jagman.
Omsider forlater de broen, med Gardelle hengende etter, grublende på sine følelser for Amelia.
Scene 4: ("The St. Lazarus Refuge" - et hjem for hjemløse og nødlidende)
Tilfluktstedet syder av liv, men ingen er interessert i kvartetten som sitter i et hjørne og snakker. King har rom over tilfluktstedet, og hans økonomiske bidrag gjør ham i stand til å forbli anonym her.
King forklarer Amelia hva som har skjedd som har ledet dem fram til dette øyeblikket.
King hadde studert ivrig de store alkymistene, spesielt Thomas Anzeray (1535-1607). Etter å ha funnet flere brev skrevet av Anzeray til sine disipler, innså han at han kunne ha nøkkelen til å oppdage Anzerays største arv … veien mellom liv og død, kjent i legendene som "Anzerays oppstandelse". Mot slutten av sitt liv ble Anzeray klar over at fiender truet med å stjele arbeidet hans. Han la ut på en reise, hvor han delte sin oppdagelse i tre deler, og gjemte dem over hele Europa. Etter den reisen ble Anzeray aldri sett igjen.
King tydet ledetrådene i brevene, og oppdaget at det var tre kulturgjenstander: en dagbok, en hodeskalle og en kiste med de Syv Hellige Steiner. Takket være disse brevene og år med studier var King endelig klar til å lete etter disse gjenstandene og rekonstruere den legendariske "Anzerays oppstandelse". Et slikt oppdrag ville imidlertid bli kostbart og komplisert. Det ble klart at han ville trenge en velgjører. Støtte ble tilbudt ham av den velstående Lord Henry Jagman, et beryktet medlem av the Hellfire Club, men også en velkjent oppdager og eventyrer. Til tross for de dystre ryktene som omgav Jagman, valgte King å akseptere han som partner i jakten på gjenoppdagelsen av "Anzerays oppstandelse".
De dro til de italienske Alpene hvor de lykkes i å grave opp Anzerays dagbok. Da King bladde gjennom boken, fant han en sterk advarsel fra alkymisten, som advarte om at menneskeheten ikke var klar for denne oppdagelsen. Den kunne medføre en katastrofe for verden hvis den falt i gale hender. King fortalte Jagman at disse kulturgjenstandene burde forbli uoppdaget, men ble forrådt. Jagman skjøt ham og etterlot King tilsynelatende død. Takket være Evas assistanse overlevde King, og håper Jagman er uvitende om det.
Akkurat mens Amelia prøver å ta inn all denne informasjonen, fanger Gardelle ei jente som prøver å tømme lommene hans. Hun heter Jessamine, og til tross for Gardelles og Evas vrede, går Amelia i forbønn for henne, og hevder at vennlighet er bedre enn straff. King roer det hele ned, og minner Gardelle om at han faktisk også er en tyv, og at de første gang møttes under lignende omstendigheter. King ordner med mat og klær til jenta. Jessamine er fortsatt noe trassig, men er takknemlig for Kings sjenerøsitet.
De fire vender deretter tilbake til saken. Takket være Amelia vet de nå at kisten med de syv hellige steiner er gjemt i "The Labyrinth", i den tyske konføderasjon. Men, i likhet med Jagman, famler de i mørket vedrørende hvordan de skal takle nettet av stier der, og et galt valg vil føre til den sikre død. I mellomtiden foreslår King for Gardelle og Eva at de skal bryte seg inn i Jagmans villa for å forsøke å finne ut hvor hodeskallen er. Amelia tilbyr seg å være med, men blir avvist på bakgrunn av hennes sterke ønske om hevn – noe som kunne sette hele oppdraget i fare. Professoren ser sjansen til å lære Amelia noe om behovet for tålmodighet og planlegging.
Scene 5: (Jagmans arbeidsværelse)
Gardelle og Eva bryter seg inn i huset, og undersøker Jagmans arbeidsværelse. De finner en del viktig informasjon. Plutselig hører de en lyd, og blir tvunget til å gjemme seg.
Ben Greaves har drukket, og snubler inn i arbeidsværelset, tett fulgt av husholdersken, fru Muncy. Hun er ikke glad for besøket. Han har blitt sendt av Jagman for å samle noen artikler. Greaves og Muncy krangler, samtidig som de gir fra seg viktig informasjon om hodeskallen. Den er nå gjemt et sted på Highgate kirkegården. Den nøyaktige plasseringen er fortsatt et mysterium, men når lyset fra fullmånen skinner gjennom "engelens harpe", vil de vite hvor de skal lete.
Det er fullmåne den neste natten, og Jagman planlegger å samle "The Hellfire Club" på Highgate for en smule festligheter, med hensikt å oppdrive hodeskallen. Etter det vil han sette kursen for den tyske konføderasjon for å jakte på den tredje gjenstanden – kisten med steinene.
Greaves forlater rommet, fulgt av en kjeftende fru Muncy, og William og Eva blir igjen for å nyte sin nyvunne informasjon.
Scene 6: (Professor Kings rom over vertshuset)
King gir litt penger til lommetyven Jessamine, som deretter forsvinner. Amelia kommer inn, og lurer utålmodig på om det er noen nyheter fra Gardelle eller Eva. Ingenting! Åndsfraværende synger hun for seg selv. King spør om opprinnelsen til sangen, og Amelia forklarer at det er det eneste andre tingen faren hennes etterlot henne … en vuggesang han pleide å synge for henne da hun var barn.
Plutselig kommer Gardelle og Eva tilbake. De er glade og ivrige etter å fortelle King nyhetene. Eva viser noen papirer til King, som snart innser at hodeskallen de leter etter, faktisk tilhører Anzeray selv. Han blir så fortalt om konversasjonen mellom Ben Greaves og fru Muncy, som avslører at hodeskallen befinner seg på Highgate kirkegården. De bestemmer seg for å kle se ut som sigøynere og infiltrere helvetesildklubbens festligheter; Amelia glir ut på taket av bygningen …
Scene 7: (På taket av ‘The St. Lazarus Refuge’, med utsikt over London)
Gardelle finner Amelia ettertenksom på taket, der hun sitter og ser ut over silhuetten av London. Han prøver å berolige henne med at "ting tar tid". Til tross for sin første kalde reaksjon mot William, setter Amelia pris på hans innsats, men advarer han om at hun er på flukt fra en mørk skygge som har ødelagt livet hennes og alt hun har kjent og elsket. Skyggens navn er Lord Henry Jagman, og hun vil ikke hvile før rettferdigheten har seiret. For henne er hevn avgjørende!
Scene 8: (Highgate kirkegården)
Neste natt er det fullmåne, og sammenkomsten til Hellfire Club på kirkegården. Jagman åpner forhandlingene med å ønske alle en fin kveld, og at han snart vil dele med dem noe som muligens er den største oppdagelsen i historien. De må bare være tålmodige litt til, så vil han forbløffe verden.
Da festlighetene begynner, forsvinner Jagman i mengden. Klokken slår midnatt, og en liten gruppe sigøynere åpenbarer seg. Amelia og vennene hennes har ankommet. Hun har snart de feststemtes oppmerksomhet, og tilbyr seg å lese i hånden deres, og åpenbare fremtiden deres. Hele tiden er hun og "musikerne" (Gardelle, King og Eva) på jakt etter statuen med engelen og harpen. Amelia er imidlertid mest interessert i å finne Jagman, men Gardelle prøver å holde henne under kontroll. Han har allerede tatt ansvar for Amelia, og hans følelser for henne er tydelige for King og Eva.
Mens festen fortsetter, finner de statuen av engelen, og ganske visst lyser måneskinnet gjennom den og markerer en grav … men jorden har allerede blitt forstyrret! I hullet er det en boks, men den er nå tom … hodeskallen er borte!
King konkluderer med at deres siste sjanse er å komme seg til den tyske konføderasjonen og slå Jagman i kappløpet mot den siste gjenstanden for enhver pris. Amelia nekter å dra, fordi hun fortsatt ønsker å finne Jagman. Til slutt klarer William å lokke henne bort fra festen.
Det er nå et dødelig race for å finne den tredje og siste gjenstanden!
Professor King og hans følge står ved munningen av labyrinten, usikre på hvordan de skal finne veien gjennom puslespillet. Labyrinten er kjent for å medføre døden for mange mennesker som har prøvd å forsere de lange svingete passasjene med dens dødelige feller.
Noen få øyeblikk senere ankommer Jagman ledsaget av Greaves. Han blir glødende av sinne da han oppdager at leiesoldatene har mislykkes i å drepe King, og at steinene faktisk ikke er de ekte. Milosh blir umiddelbart straffet, og deretter sender Jagman Greaves for å få tak i steinene – koste hva det koste vil!
Det er nå et kappløp med tiden for professor King til å få stoppet Jagman fra å fullbyrde "Anzerays oppstandelse", men stemningen er nedtrykt etter tapet av Amelia. Gardelle sørger, mens kapteinen holder sin lovtale i Amelias begravelse til sjøs.
Jagman er seremonimester, mens medlemmer av Hellfire Club ser på, strålende i sine lilla kapper. En ild brenner ved siden av et alter. Hodeskallen og steinene er på plass, og Jagman leser fra dagboken.